Om å be om hjelp

Du har tenkt på det oftere og oftere, at du er litt mer sliten, litt mer ukonsentrert, og at det er blitt litt mer vanskelig å følge med på alt det nye som skjer på jobben. Litt urolig konstaterer du at kalenderen er full av lange og krevende arbeidsdager.

Mange møter med kjente og ukjent forretningsforbindelser, invitasjoner til Zoom eller teams møter, ensomme dager på hjemmekontoret, lange kvelder, seine netter. Jobb og fritid flyter sammen, en drink før middag, vin til maten, Cognac til kaffen, og en drink til før du legger deg?

Det suser litt i hodet, og teller du, vet du at det dreier seg om 4 – 5 alkoholenheter eller nesten en flaske vin. “Dagen derpå” er også blitt en krevende øvelse, du våkner opp alt for tidlig, har sovet alt for dårlig og du plages av kraftig hjertebank, rastløshet og en uforklarlig uro.

Det hender du tenker: ”snart, men ikke i dag, må jeg innføre en hel hvit måned, jeg må kutte ut all alkohol i minst 30 dager”.

Men ikke nå, nå er det helg, du skal slappe av, og nyte fredagen med god mat og ennå bedre vin. Den andre vinflasken nyter du på sofaen sammen med din kjære. Dere skulle se en film sammen, men du har sovnet. Heller ikke i kveld legger du merke til de bekymrende blikkene fra kjæresten din.

Neste morgen vil hun snakke med deg, om ditt alkoholkonsum: ”du drikker for mye”, sier hun. Du svarer at hun er hysterisk og at hun alltid har hatt tendenser til å overdrive. Du poengterer at du drikker ikke mer enn andre dere kjenner, du har full kontroll og kan slutte når som helst sier du, men ikke i dag, ikke denne helgen, men kanskje en annen helg.

Du er lei av maset hennes, og for å unngå mer bråk nevner du ikke at kaffekoppen du holder i hånden inneholder en blanding av 50-50 med Cognac og kaffe. I garasjen har du en kartong rødvin gjemt bak vinterdekkene, ikke fordi du vil lure henne, du orker bare ikke de kritiske blikkene og de syrlige kommentarene hennes.

I morgen er det lørdag, dere venter gjester og du gleder deg. Men lørdagen blir en katastrofe, du husker bare bruddstykker, gjestene som gikk alt for tidlig, kjæresten som gråt og fallet i trappen. På legevakten viste blodprøven nærmere 3 i promille.

Legen sier at du har vært heldig, du kunne ha dødd, og hun mer enn antyder at du må ha god trening i å drikke siden du kan tåle en så høy promille.

På hjemturen tenker du for første gang på “ordentlig” at kanskje har du litt dårlig kontroll over alkoholinntaket ditt, at kjæresten kanskje har et poeng eller to. Det i alle fall ikke mulig å argumentere seg vekk fra nærmere 3 i promille.

Du har hatt den samme fastlegen i over 20 år. Dere har aldri snakket om hvor mye og ofte du drikker. Under denne konsultasjonen gjør dere et viktig unntak, hvor høyt er konsumet ditt spør legen, har du noen helseplager, og hva med det høye blodtrykket ditt og overvekten din. Ikke minst snakket dere om kjæresten din som har gitt beskjed om at hun vurderer å flytte fra deg, hun vil ikke mer, ikke du heller, for nå skader alkoholen helsen, familien og jobben din.

Det er på tide å søke hjelp.

Kari Lossius