«Jeg er spent på hva som egentlig feiler meg» sier hun, en ung kvinne på ca. 30, og fortsetter: «Jeg er til utreding nå og venter på hva psykologen kommer frem til. Psykologen lurer på om jeg har angst eller en unnvikende personlighetsforstyrrelse. Men jeg har enda noen flere skjemaer som skal fylles ut før hun vet noe sikkert».
Rusreformen er også et håndslag til fattige kvinner og barn på den andre siden av kloden, de som bærer den tyngste børen i krigen mot narkotika.
Selvmord rammet min familie. Med lettere tilgang på psykologhjelp kunne det kanskje vært unngått. Søndag 27. januar 2019 mistet jeg pappa i det som etter alle indisier var et selvmord. Jeg og søsteren min fant ham i sitt eget hjem. Sjokket som slo oss var uutholdelig. I dette øyeblikket av uvirkelighet forsvant grunnen under beina mine og tiden splintret i biter. Vi var totalt hjelpeløse der vi stod og stirret inn i en bekmørk avgrunn av sorg.
Under koronapandemien har vi sviktet de rusavhengige. Vi skåler i ølglass på utestedene som har skjenking til klokken tre på natten. Folk står eller sitter tett i tett. Pandemien er avblåst. Ikke for de rusavhengige. Korona-stopp Før nyttår reagerte vi kraftig på at Oslo kommune skulle legge ned Vestli rehabiliteringssenter, et etterverntilbud for rusavhengige som … Fortsett Skal vi klappe for overdoser?
