Kategori: Kronikk

Rusreformen er også et håndslag til fattige kvinner og barn på den andre siden av kloden, de som bærer den tyngste børen i krigen mot narkotika.

Selvmord rammet min familie. Med lettere tilgang på psykologhjelp kunne det kanskje vært unngått. Søndag 27. januar 2019 mistet jeg pappa i det som etter alle indisier var et selvmord. Jeg og søsteren min fant ham i sitt eget hjem. Sjokket som slo oss var uutholdelig. I dette øyeblikket av uvirkelighet forsvant grunnen under beina mine og tiden splintret i biter. Vi var totalt hjelpeløse der vi stod og stirret inn i en bekmørk avgrunn av sorg.

Under koronapandemien har vi sviktet de rusavhengige. Vi skåler i ølglass på utestedene som har skjenking til klokken tre på natten. Folk står eller sitter tett i tett. Pandemien er avblåst. Ikke for de rusavhengige. Korona-stopp Før nyttår reagerte vi kraftig på at Oslo kommune skulle legge ned Vestli rehabiliteringssenter, et etterverntilbud for rusavhengige som … Fortsett Skal vi klappe for overdoser?

Det er skummelt å være genuint opptatt av å gi pasienter god behandling når en møtes med trusler om klager til helsetilsynet og fagetisk råd. 30. mai kunne vi lese i Dagbladet at medlemmer i ME-foreningen går langt for å hindre fagfolk i å gi ME-pasienter behandling som ikke samstemmer med foreningens sykdomsforståelse. Fagpersoner har blitt … Fortsett ME-krigens første ofre er pasientene