«Jeg er spent på hva som egentlig feiler meg» sier hun, en ung kvinne på ca. 30, og fortsetter: «Jeg er til utreding nå og venter på hva psykologen kommer frem til. Psykologen lurer på om jeg har angst eller en unnvikende personlighetsforstyrrelse. Men jeg har enda noen flere skjemaer som skal fylles ut før hun vet noe sikkert».
Jeg har ingen statistikk, men en økende bekymring etter å ha jobbet med voldsrelasjoner i over 30 år. De er ikke mange, men de det gjelder, betaler en høy pris, det er ikke bare kvinner, men de er i flertall og jeg tenker hver gang at en slik sak er en for mye.
I dag kan vi lese i sosiale medier om en mindreårig gutt som ble tvunget av politi på jakt etter ulovlige rusmidler til å vise frem kjønnsorganet sitt på åpen gate i Oslo. Vi har også hørt historier fra unge jenter som har opplevd selv å bli anmeldt for bruk av ulovlige rusmidler, etter å ha bedt politiet om bistand i overgrepssaker.
Rusreformen er også et håndslag til fattige kvinner og barn på den andre siden av kloden, de som bærer den tyngste børen i krigen mot narkotika.
