I VGs nettavis kunne vi den 10. juni lese om helseminister Kjerkol som er sjokkert etter avsløringene i den såkalte Englegårdsaken. Dette er en historie om et brødrepar som fikk herje på i «beste sendetid» med en katastrofal rusbehandling som aldri skulle sett dagens lys. Vi er nok alle enig i at disse skulle vært avskiltet for lenge siden.
Men helseministeren går lengre enn dette, og underbygger avviklingen av fritt behandlingsvalg med henvising til de sjokkerende opplysningene som Tvedestrandposten har avdekket i saken. Hun mener at ordningen har gjort det «veldig enkelt å etablerer private behandlingstilbud på det offentliges regning, med minimal kontroll».
Det er betimelig å spørre om myndighetene med vitende og vilje har droppet å lage krav og retningslinjer til disse institusjonene, som jo har vært en del av behandlingstilbudet for mennesker med rusutfordringer i mange år.
Dette vil i så fall bety at det offentlige har pøst ut penger uten å stille noen krav til kvalitet eller faglighet. Stemmer det?
Hvis dette ikke stemmer, det vil si, hvis det finnes prosedyrer og kvalitetskrav, er det rimelig å spørre hvem som har hatt ansvaret for å sjekke at skattepengene våre gikk til gode behandlingsplasser og at avvik ble oppdaget, påpekt og lukket.
Så hvem skal vi rette kritikken mot? Myndighetene eller Helfo- institusjonen?
Slik jeg leser Kjerkol i dette innlegget har hun vært klar over elendigheten, men ikke gjort noe mer med det, annet enn å tenke at institusjonene skal legges ned den dagen hun blir helseminister.
Nedleggelsen av Helfo-plasser byr på en rekke problemer som det synes til at Kjerkol ikke har tatt innover seg. For med dette vil vi skape et større klasseskille der et mindre og privilegert segment av befolkningen kan kjøpe seg ut av helsekøen til en muligens mer attraktiv behandlingsplass, mens andre må vente på tildelt plass ved en institusjon hvor de kanskje ikke ønsker å motta behandling.
Har du tilstrekkelig med penger, en god helseforsikring, eller en arbeidsgiver som har forsikret deg, vil du i Kjerkols «helse Norge» kunne kjøpe deg god rusbehandling på dagen.
Heretter vil det være lommeboken som avgjør alt fra ventetid, til behandlingsplass.
Det er uredelig av Kjerkol å fremstille det som om enhver privat aktør kan sidestilles med Englegård-brødrene. Når brødrene fikk drive videre til tross for bekymringsmeldinger og lovbrudd, er det tilsynsmyndighetene som må strammes opp. Når hun nå legger ned andre private aktører som tilbyr behandling med god kvalitet, bommer hun fullstendig på mål.
Både i det private og i det offentlige er det variasjoner i kvaliteten på behandlingen som tilbys. Det ville vært absurd om helseministeren gjorde et tilsvarende grep mot offentlige institusjoner som følge av at enkelte av disse ikke var av tilfredsstillende kvalitet. Det er synd at vi nå får begrensninger i behandlingstilbudene til mennesker som trenger helsehjelp. Og til syvende og sist er det pasienten som er den tapende part nå som fritt behandlingsvalg avvikles.
– Kari Lossius
Kari Lossius Psykologpraksis 