Regjeringen sendte i disse dager ut en høring om å avvikle fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2023. Fritt behandlingsvalg innebære at pasienter kan velge behandlingssted utenfor det offentlige hjelpeapparatet. Disse institusjonene kalles Helfo–institusjoner, de er private behandlingssteder som tilbyr ulike helsetjenester som det offentlige betaler for.
Høringsfristen er relativt kort, 1. juli, for et forslag som kan få svært alvorlige konsekvenser for pasienter som har benyttet seg av dette tilbudet og for institusjoner og deres ansatte som blant annet har behandlet ruspasienter og mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Det skal ikke tas hensyn til at noen av disse institusjonene har avtaler langt utover 2023, og det spiller tilsynelatende ingen rolle at mange hundre pasienter vil miste sitt behandlingstilbud. Dette skaper sterk bekymring, kanskje spesielt nå som døgnkapasiteten i TSB og psykisk helsevern allerede er kraftig redusert, og mange mennesker med psykiske lidelser ikke får hjelp når de trenger det.
Jonas Gahr Støre sa før han ble statsminister at noe av det aller første han skulle gjøre når han kom til makten var å avvikle denne ordningen. Dette er vel en av de få valgløftene som iverksettes som lovet og i hurtig tempo.
I høringsnotatet begrunnes nedleggingen av «Helfo-plasser» med en evalueringsrapport som sier at tiltaket i liten grad harredusert ventetidene.
Men det er jo ikke Helfo-institusjonene som bestemmer inntaket av pasienter, det er det de offentlige vurderingsenhetene som gjør. Den manglende effekten kan derfor være et resultat av at det offentlige i for liten grad har benyttet seg av dette tilbudet. I så fall er ikke ventetiden en kritikk som treffer institusjonene som nå skal legges ned.
Videre kan jeg heller ikke se at evalueringen har tatt for seg behandlingskvalitet og kostnader – og en kan jo lure på hvorfor.
Som alle i helsevesenet vet er Helfo-plasser betydelig billigere enn de offentlige, men er de mye dårligere?
Meg bekjent er det ingenting som tyder på at psykologer i en Helfo-institusjon har dårligere resultater på sin behandling enn psykologer i et offentlig foretak. Og til tross for at det ikke synes å være betydelig forskjell på kvaliteten av behandlingen, velger regjeringen nå å legge ned en ordning som har gitt pasienter større valgfrihet – en valgfrihet som burde anses som en viktig rett til å selv bestemme hvor en skal motta hjelp!
Jeg veileder ulike institusjoner innen rus og psykisk helsevern landet over, og jeg har jobbet innen dette feltet i over 30 år. Det utøves mye bra behandling, men mye kan bli bedre, både i offentlige, ideelle og private behandlingsinstitusjoner. Alle har en lang vei å gå før behandlingen kan karakteriseres som så god som den burde være.
Med nedleggelsen av Helfo- plasser skaper vi et større klasseskille mellom de som kan kjøpe seg ut av helsekøen og de som må vente på en tildelt plass.
Noen pasienter vil med dette oppleve å få behandlingsplass på en institusjon som de ikke ønsker å motta behandling på, mens pasienter med tykkere lommebok vil kunne kjøpe seg god rusbehandling på dagen. Heretter vil altså lommeboken virkelig avgjøre om når du får behandling og hvor lenge du må vente.
Regjering gikk til valg på at det skulle være «vanlig folk sin tur». Sjelden har et slagord gitt mer bismak. For nå får vanlig folk, som befinner seg i en svært sårbar livssituasjon, færre muligheter til å velge hvor de skal motta en behandling som kan være helt avgjørende for resten av livet deres.
Jeg vil foreslå et nytt, og langt mer passende slagord til denne regjerningen: «Med oss må du holde deg frisk og rik, for det blir jammen ikke godt å være syk og fattig»
– Kari Lossius, publisert i ba.no
Kari Lossius Psykologpraksis 