Kan vi lære drikkevett?

En undersøkelse viser at 1 av 3 foreldre ønsker å lære opp barna sine til å få sunne alkoholvaner. Disse foreldrene mener at hjemmebanen er en god arena til å trene opp de håpefulle slik at de unngår den velkjente flatfylla.

Generalsekretærer i Av og Til går hardt ut og advarer mot å tro at ungdom kan læres opp til sunne alkoholvaner gjennom «praktisk trening.» Hun viser til forskning – ungdom som får alkohol med seg på fest drikker mer enn de andre som må skaffe drikkevarer på egen hånd. Dette stemmer – kanskje, selv om forsking aldri kan utvise hundre prosent skråsikkerhet når det gjelder kompliserte problemstillinger.

For, det er litt underlig at foreldre kan oppdra og veilede barna sine på de alle fleste livsområdene unntatt alkohol. Italienske foreldre tenker på en helt annen måte.

En gang jeg hadde en italiensk familie på middagsbesøk reagerte moren da jeg hadde dekket på med «vannglass» til hennes 14 år gamle sønn. «Hvorfor får han ikke vinglass» spurte hun meg. Jeg svarte i god norsk tradisjon «men han er da ikke 18 år». Hun så forskrekket på meg og sa: «men han må da lære å drikke alkohol på en skikkelig måte», deretter blandet hun vin og vann og gav det til gutten sin.

Hun mente sågar at dette var en viktig del av oppdragelsen. Hennes angst var at ungene hennes skulle bli like inkompetente på dette området som alle de norske fulle turistene hun daglig observerte i den lille italienske restauranten sin. På bakrommet der hun jobbet lurte hun og hennes kollegaer ofte om vi fra Norge visste hvor mye alkohol det var i vin og øl. Da jeg svarte at det visste vi, lurte hun på hvorfor vi ikke klarte å stoppe i tide, hadde vi ikke lært dette hjemmefra?

Den italienske drikkekulturen er forskjellig fra vår. Italienerne drikker vanligvis vin til maten og når de rydder bort middagsrestene rydder de også bort vinflasken. Når vi rydder bort restene etter «fredags tacoen» tar vi med vinflasken over til tv-en, drikker den opp og kanskje åpner vi en til.

I Italia er det vin i alle dagligvarebutikker, likevel drikker italienske kvinner mindre enn vi norske.

Har de lært noe som vi ikke kan?

«Forskning viser» sier vi fagfolk, ja, men viser forskning at trygge, empatiske foreldre som serverer alkohol til 16 – 17 åringen får barn med økt risiko for seinere rusmiddelavhengighet eller/ og er det de som havner på legevakten til pumping? Det er lite sannsynlig at disse ungdommene dukker opp i behandlingsapparatet 10 -15 år etterpå. Velutdannete og ressurssterke ungdommene har det høyeste alkoholforbruket, men er det ikke de som blir mottakere av hjelp for rusproblemer seinere i livet.

Alle mennesker med en rusmiddelavhengighet er helt unike, men etter over 30 år i bransjen ser jeg noen mønster og utviklingstrekk. Noen av disse trekkene trer mer tydeligere frem enn andre og kort oppsummert handler det om mennesker som har vært utsatt for traumer, omsorgssvikt eller mobbing på skolen. Mange forteller om ulike kognitive utfordringer som ikke ble fanget opp hverken av skole eller helsetjenesten og om ubehandlede psykiske lidelser.

Rusen ble for de aller fleste en måte å takle det vanskelig livet på. Det betyr at selv om ingen av oss er vaksinert mot å utvikle rusavhengighet, er det heller ikke tilfeldig hvem som får problemer. Faglig godt rusforebyggende arbeid handler derfor sjeldent om rus, men å bygge samfunn som legger til rette for at alle barn får trygge, kloke voksne rundt seg, gode mobbefrie skoler, gode oppvekstsvilkår og at ingen skal stenges ute av det gode fellesskapet. Ikke sjeldent bekymrer vi oss unødvendig og ofte er det feile mennesker vi bekymrer oss for.

 

Kari Lossius

Psykologspesialist

Kari Lossius Psykologpraksis