Dagens Næringsliv har denne sommeren hatt flere artikler med fokus på de såkalte «hysj-avtalene», særlig i helsevesenet. Dette er avtaler som vanligvis blir inngått mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når arbeidsgiver ønsker å kvitte seg med en ansatt som følge av en arbeidskonflikt.
Det kan være ulike grunner til at ledere vil sparke brysomme ansatte. «Hysj-avtaler» blir vanligvis benyttet når arbeidsgiver vet at de har en juridisk «dårlig» sak, at en oppsigelse eller en avskjedigelse kanskje ikke vil holde i retten og at man ønsker minst mulig bråk eller oppmerksomhet rundt saken.
Avtalene kalles «hysj-avtaler» fordi partene avtaler at de ikke har lov å snakke kritisk eller negativt om hverandre i etterkant av signeringen. Avtalene smøres vanligvis med en økonomisk kompensasjon, ofte kombinert med en trussel om at pengene blir tatt tilbake hvis vedkommende sier noe negativt om organisasjonen eller ledelsen. Jo dårligere sak ledelsen har, jo mer penger puttes i potten og jo større vekt legges det på konfidensialitet i etterkant.
Dagens Næringsliv har avdekket at avtalene er svært utbredt i helsesektoren, kanskje ikke så rart siden dette er en lukrativ ordning for arbeidsgivere. Regningen dekkes av våre skattepenger, sjefens private lommebok blir med andre ord ikke belastet og sjefen slipper å måtte forholde seg til ubehagelige avisoppslag, dårlig reklame eller uro i organisasjonen.
Arbeidstakeren har imidlertid ikke noe annet valg enn å signere, for hvem har økonomiske muskler til å gå til rettssak mot et helseforetak uansett hvilken god sak du har? Det er derfor lett å forstå at mange signerer en slik avtale selv om dette betyr tap av ytringsfriheten på ubestemt tid.
Det sies at «det er makten som rår», og selv om Justisdepartementet for 10 år siden uttalte at slike avtaler ikke skulle anvendes i offentlige virksomheter, forsetter mange fagfolk å signere nye «hysj-avtaler».
Avtalene er altså ikke ulovlige, men har åpenbart vært i strid med departementets retningslinjer, uten at HR-avdelinger og toppledere i helsesektoren eller deres advokater har tatt dette inn over seg. Uansett kan ikke slike avtaler begrense ansattes adgang til å varsle om ulovlige eller kritikkverdige forhold i virksomheten, hverken i offentlig eller privat sektor,
Ansatte i helsesektoren kjennetegnes med høy kompetanse. Dette er dedikerte medarbeidere som har valgt jobbene sine fordi de ønsker å hjelpe andre mennesker. Helsearbeidere er lært opp til å ha fokus på pasientsikkerhet og hva som er til pasientens beste. Heldigvis er det ingenting i utdannelsen deres som maner til lydighet og lojalitet til administrerende direktører eller andre ledere.
Skal du lede en helseorganisasjon må du akseptere at mange av de du leder er både mer intelligent og er bedre utdannet enn deg. Og jo mindre kunnskap du har om behandling og terapi, jo mer ydmyk må du være ovenfor dine medarbeidere, og jo større etisk kapital må du by på.
Det siste vi ønsker for våre pasienter er lydige medarbeidere og autoritære toppledere. Ledere som ikke tåler kritikk og protester fra ansatte, bør snarest finne seg en annen jobb.
Vi vet at mange ansatte i helsesektoren i dag er redd for å uttale seg offentlig om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Dette bør bekymre alle som satser på et «levedyktig» offentlig helsevesen i fremtiden. Det er helt avgjørende at vi har kritiske fagfolk som har sin lojalitet til pasienter og pårørende ikke til sjefen.
Takket være gravejournalister i Dagens Næringsliv vet vi nå at ingen lengre skal akseptere slike «hysj-avtaler». Helseministeren krever at inngåtte avtaler skal kanselleres og at lederer som inngikk slike avtaler skal sende brev til tidligere ansatte og beklage det de har vært utsatt for.
Arbeidstakerorganisasjonene må, hvis dette ikke allerede et gjort, informere tillitsvalgte at ansatte ikke skal akseptere noen sluttavtaler som rokker ved deres ytringsfrihet.
Egentlig er det et veldig enkelt budskap som skal formidles til både arbeidstaker og arbeidsgiver; i Norge har vi ytringsfrihet.
Kari Lossius
Saken er først publisert i Dagens Næringsliv.
Kari Lossius Psykologpraksis 