Første juledag får vi vite om nok en tragisk nyhet om utviklingen innenfor rusfeltet i Dagsrevyen på NRK. Helse Sør-Øst vil i sitt nye anbud kvitte seg med 134 døgnbehandlingsplasser og liggetiden for mennesker med alvorlige lidelser skal kortes ned med flere måneder.
Det burde overraske at helseministeren ikke vil kommentere saken, men så har hun i sin periode som øverste leder for helseforetakene, vært skuffende passiv til raseringen av døgnbehandling for mennesker med sammensatte psykiske lidelser og ruslidelser i Norge. Mangelen på handling står imidlertid i sterk kontrast til uttalelser hun har hatt om betydningen av å bevare døgnbehandlingsplasser for disse pasientene.
«Denne regjeringen sier tydelig at nedbyggingen av sengekapasiteten stopper på vår vakt. Jeg har gitt i oppdrag til helseregionene å prioritere psykisk helsevern. Det vil de gjøre. Hvis jeg ikke er fornøyd med jobben de gjør, kan jeg velge et nytt styre som gjør det jeg sier. Dette er en politisk styrt sektor med helseministeren som oppdragsgiver.»
Sa Ingvild Kjerkol til Morgenbladet for et halvt år siden.
Dersom en skal forsøke å tro på Kjerkol, er det vanskelig å forstå at hun i 2022 danset av glede da ordningen Fritt behandlingsvalg ble avviklet, og over 300 sengeplasser ble nedlagt. Men nedbyggingen av døgntilbudet stoppet ikke der. Med helseministeren som oppdragsgiver vil pasienter med sammensatte alvorlige lidelser, miste 25 sengeplasser i Helse Bergen i 2024.
ROP-posten, som lenge var et etterlengtet tilbud for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse, hadde åpne dører i knappe elleve måneder før det ble vedtatt at klinikken skulle legges ned. I Helse Førde har ansatte og pasienter ved Tronvik en usikker tid i vente. Styret i Helse Førde vedtok på tampen av 2023 å avvikle rusenheten som har vært i drift siden 1950-tallet. I Helse Nord er situasjonen preget av alvorlige konflikter. Ansatte beskriver en enorm arbeidsbelastning og usikkerhet om fremtidens kapasitet og kvalitet i behandlingen. Samlet er det en begredelig situasjon over det ganske land.
I opptrappingsplanen for psykisk helse, heter det at regjeringen skal hindre videre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasiteten i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet i hele landet.
Man kan lure på om helsedepartementet har fått med seg bekymringsfulle utviklingstrekk som gjør det åpenbart at døgnkapasiteten er alvorlig underdimensjonert i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det burde være alarmerende nok at overdosedødsfallene i Norge er urovekkende høyt, eller at antall mennesker som dømmes til tvungent psykisk helsevern har skutt i været de siste ti årene. Konsekvensene av manglende ivaretakelse av de dårligste pasientene kan være katastrofale for pasientene selv, de pårørende og for samfunnet vårt.
Med dette som bakteppe, kan en lure på om Kjerkol og resten av helsedepartementet har sovnet på vakt. En annen nærliggende mistanke er at helsetoppene i Norge ofrer de mest sårbare pasientene for å få kontroll over sprengte budsjetter. For til tross for at helseforetakene handler stikk i strid med Kjerkols beodringer i pressen, har ikke et eneste styre sett seg nødt til å reversere kutt i døgnbehandlingstilbudet. Ingen styreleder eller direktør har blitt holdt ansvarlig for at pasienter med lidelser som har høy overdødelighet mister livsnødvendige behandlingstilbud.
Vi som jobber med disse pasientene i det daglige, vet at tilfriskning er en langsom prosess. Kjernen i god døgnbehandling handler om å skape trygge rammer og relasjoner som vedvarer over tid, slik at helsepersonell på et tidspunkt kan klare å skape tilliten som trengs for å gi god helsehjelp. Dette er ikke gjort på en dag. De sykeste pasientene trenger døgnbehandling som går over flere måneder.
Det er et omsorgsnivå som utvilsomt koster mer enn ukentlige 45-minutters konsultasjon i poliklinikken, men er samtidig langt billigere enn mislykkede polikliniske forløp og gjentatte akuttinnleggelser, for ikke å snakke om prislappen på årevis med behandling i en høyt bemannet sikkerhetspost. De samfunnsøkonomiske kostnadene er en side av saken, de menneskelige kostnadene er det langt verre med.
I verdens rikeste land kan vi ikke akseptere å komme i en situasjon der pårørende velger ut kiste til sin umistelige fordi helsetoppene hadde stramt budsjett.
Helseministeren slumrer til alarmklokkene, og i mellomtiden tar helsepersonell vakten for å gi livsnødvendig behandling til de sykeste pasientene. Allitd på kortest mulig tid, for det finnes til enhver tid en venteliste for dem som har behov for å legges inn på døgn.
Kari Lossius og Rebekka Lossius, publisert i BA 03.01.24
Kari Lossius Psykologpraksis 