Jeg kan godt være litt mer tante Sofie, og kanskje vil vi trenge en klok politimester Bastian, skriver Kari Lossius.
Noen ganger, særlig i helgene, drikker en del av oss som om dette skulle være vår siste dag i dette livet.
Det er søndag morgen og ba.no gir meg en kjapp oppsummering over nattens hendelser.
De som har parkert bilen sin i Klostergarasjen blir oppfordret til å sjekke om bilen deres er blitt ramponert. En mann har nemlig i løpet av natten klikket i fylla og gått løs på et ukjent antall biler før han ble tatt med til arresten.
Litt tidligere på dagen hadde politiet forsøkt å avslutte en fyllefest som hadde vart i over tre dager.
Beboere på Møhlenpris fikk samme ettermiddag beskjed av politiet at de bare måtte finne seg i høy musikk og fyllebråk, denne helgen hadde ikke etaten kapasitet til å rykke ut. Rådet var at beboerne, (kanskje en småbarnsmor som ikke klarte å få toåringen til å sove) selv måtte ta kontakt og roe ned drita fulle studentene som hadde lydforurenset nabolaget i timevis. Prøv det den som vil!
Videre kunne vi lese om en mann som ble tatt med til stasjonen etter at han hadde blitt nektet adgang til en uteplass, dro ned buksen og viste frem sine edle deler til en av vaktene.
Dette er bare et lite knippe av hendelser denne natten, jeg kunne ramset opp enda flere, men disse eksemplene er kanskje nok til å vise utfordringen Norge har med alkohol og fylla.
Selv om alkohol er et lovlig rusmiddel, betyr det ikke at det er ufarlig. Alkohol er rusmiddelet som ikke bare skader helsen til den som drikker, den skader og/eller plager nære relasjoner, venner og tilfeldige mennesker.
Fyll er med andre ord noe som ikke bare angår den som drikker, fyll er et sosialt problem, og det er vanskelig å forstå den rausheten vi har til denne formen for farlig og plagsom, destruktiv adferd.
Selv om alkoholforbruket i Norge er lavt sammenlignet med mange andre europeiske land, og alkoholforbruket blant unge faktisk har falt de siste årene, har vi en drikkekultur som ligner de vi ser i flere andre nordeuropeiske land. Noen ganger, særlig i helgene, drikker en del av oss som om dette skulle være vår siste dag i dette livet.
Legevaktene, ikke bare i Bergen, men i hele landet, fylles opp med pasienter som må ha hjelp til å håndtere alkoholforgiftninger, skader etter en slåsskamper, fallskader og mye mer.
Fylla er ikke bare farlig, den koster samfunnet penger og forbruker helsepersonell Norge kunne brukt på andre kritiske områder.
Dette er ikke nytt, vi har diskutert disse utfordringene mange søndager i mange år. Det er litt rart at vi ikke makter å forholde oss til fyll som et samfunnsproblem? Er det fordi ca. 90 prosent av oss drikker alkohol? Mye tyder på at det er lettere å akseptere skadene fylla påfører oss, enn å vise omsorg til slitne rusmiddelavhengige mennesker.
Hvordan kan vi redusere den sosiale forurensningen som fylla skaper? Er det mulig å ha en målsetting om en femti prosent reduksjon de neste 5–6 årene?
For å lykkes med et slik hårete mål må vi endre våre holdninger til rus og rusmidler. Vi må akseptere at de fleste av oss er en del av problemet, det er ikke «vi og de», men det er oss. Det er ikke «de narkomane», men alle oss som må se på vår egen adferd. Vi må erkjenne vi er problemet, men heldigvis er vi også løsningen.
For å lykkes må vi kanskje ha noe drahjelp fra alle. Jeg kan godt være litt mer tante Sofie, og kanskje vil vi trenge en klok politimester Bastian.
– Kari Lossius, september 2023
Først publisert i ba.no
Kari Lossius Psykologpraksis 